Skal historien om mitt liv først fortelles, er det like greit å starte med begynnelsen. Jeg ble unnfanget ved en ren tilfeldighet for ganske nøyaktig et år siden. Det var en lørdag ettermiddag, og mamma og pappa skulle i bursdagsselskap til min oldemor. De kom litt seint...
Husker ikke stort fra den første tiden da celledelingen min gikk litt tregt. Men plutselig bestemte både mamma og pappa seg for å slutte med den derre dumme nikotininnhaleringa, og da gikk ting litt bedre.(Tror de gjorde det straks de skjønte at jeg kom til å bli noe stort...)
Pappa kutta ned på mengden whisky også, da ble mamma glad.
Når jeg prøver å tenke tilbake er det ikke stort å hente, men det er facinerende å tenke på hvor mange ganger i døgnet cellene har delt seg, og hvor stor jeg egentlig er blitt i løpet av 364 dager.
Halloen! Skal hilse fra oldemor! hun ble SÅ glad og rørt da hun fikk se og snakke med deg på 90- års selskapet sitt! Steinar har fortalt hvilken dag du ble unnfanget på, og ble kjempestolt!!.. hehe..
SvarSlettKose seg videre!
Klem fra onkel og tante