Blomster og bleier

Vi flytta jo til Junaiten for at mamma skulle gå på skole, og det sa jeg meg strengt enig i når reiseplanene ble lagt. Men plutselig viste det seg at det visstnok ikke var meningen at jeg skulle være med på skolen. Ikke pappa heller. I går reiste mamma fra oss. Pappa sa at hun var på skolen.

Dette var ikke sånn som jeg hadde sett det for meg, og demonstrerte min motvilje og mitt sinne med å hyle en times tid. Jeg trodde at vi alle sammen skulle gå på skole. Jeg skreik å protesterte så lenge jeg orket, men denne gangen virket det ikke. Mamma kom ikke tilbake med det første, og det gjør hun nok ikke neste gang heller.

Nå er det pappa sin hverdag jeg styrer og bestemmer over isteden.

Pappa er nå egentlig ganske så grei å være med han også da. Han skjønner at jeg vil ha litt spenning i hverdagen, og ikke bare sove, spise og prompe. Vi trillet en lang tur i sola, og kom hjem igjen med nye bleier. Jeg har hørt at alt i Amerika er mye større, og det stemmer. Om ikke bleiene er større, er iallafall pakkene det. Ikke var det lett å finne pakker med mindre enn 100 bleier. Mulig amerikanske babyer bæsjer oftere enn oss nordmenn. Eller kanskje hele familien bruker bleier her, og ikke bare babyene?

Når øyeblikket kom og de nye bleiene skulle prøves ut ballet det på seg med flere overraskelser.

Her lukta det blomster! Noen hadde dyppa bleia i parfyme, hvilket betyr at jeg fra nå av lukter som en blomstereng til enhver tid.

Ikke akkurat så veldig lett å gi et barskt inntrykk på nye folk lenger.

Når bleia er full lukter jeg fremdeles blomster, men mer som blomstene i stua etter at katta har brukt blomsterpotta som do.

Tror det er best at jeg skaffer meg et myggnett eller noe annen beskyttelse mot svermende bier når våren kommer.