Ut å spise

Mamma og pappa spiser ikke den samme maten som meg. Noen ganger så kommer pappa inn døra med ferdig mat, men stort sett så driver han å koker og steiker forskjellige ting som de spiser. Dette gjør han flere ganger hver dag. Men i dag så var vi på restaurant.

Restauranten het Felix. Veit ikke helt hvor hen den lå, for jeg sov hele veien dit, og våknet opp til masse menneskeprat og høy musikk. Men vi koste oss masse. Først satt jeg på fanget til mamma og så på at pappa spiste, deretter satt jeg på fanget til ei dame som liknet litt på mamma. Hun hadde langt lyst hår, og ikke like store pupper som mamma, men hun snakket norsk. Snill virket hun også.
Der satt jeg til mamma og pappa hadde spist ferdig. Pappa spiste blåskjell og påmmfri, mamma spiste frityrstekt geitost med løvetann og annet gress. Da de var ferdig med å spise satt jeg på fanget til pappa til jeg ble så sliten at det bare var søvn jeg ville ha. Det var så mange spennende mennesker og ting å se og høre på at det fort ble litt mye inntrykk, så jeg og pappa gikk heller en tur til jeg sovnet igjen. Men jeg fikk fullt referat om hva jeg hadde gått glipp av mens jeg sov da vi kom hjem igjen.

Mamma og Kirsten(hun blonde dama som jeg etter hvert skjønte at mamma går på skolen med) måtte betale for maten siden jeg og pappa hadde gått en tur. Vanligvis er det pappa som tar seg av sånne ting. Han tar seg av det aller meste faktisk, men spesielt det der med å dele ut penger, bestille eller lage mat, ordne ting som gjør at jeg og mamma får det som vi vil, og stort sett alt annet. Hadde vi gutta vært tilbake litt tidligere så hadde det nok gått bedre.
Her i USA er det nemlig vanlig å betale mer enn det som står på lappen når man sitter ned og spiser eller drikker. Det er fordi at de som bærer maten til bordet og sjenker vin i glasset egentlig ikke jobber på restauranten. De gjør jo en jobb der, men de får ikke lønn for det.
Det er meningen at de gjestene som spiser og drikker skal gi penger til dem uten at de hverken skriver det på en lapp, eller ber om det. Det er jo noe som alle vet. Trodde jeg og pappa.
Jentene var tydeligvis ikke så bevandret i dette med tips og uskrevne regler. Det hadde ihvertfall endt med en krangel fordi de ikke hadde nok penger med seg, bare kredittkort. Men kort ville de ikke ha. Uansett så var det kanskje like greit at jentene tok regninga. Da ble den om ikke annet litt mindre. Godt det er mange steder å spise her i byen, så slipper jeg å måtte gå dit en gang til. Det ville vært flaut.