Jeg har nå for første gang i mitt relativt erfarne liv prøvd å fly. Først var det en kort flytur østover, deretter en ganske lang flytur vestover. Har hørt snakk om at det man ofte gruer seg mest til i den forbindelse er maten, men der må jeg virkelig si at jeg ble positivt overrasket. Akkurat den samme maten som hjemme, bare litt oftere.
Vel fremme i min nye hjemby på den andre siden av plaskedammen hadde de jammenmeg helt lik seng som jeg har hjemme også. Luktet likt gjorde den også. Nesten så jeg mistenker at mamma og pappa tok jobben med å flytte alle tingene mine den lange veien. Men vogna tok de tydeligvis ikke med. De første gangene vi var ute å så på alle husene som var satt oppå hverandre var det mamma som bar meg. Men plutselig så bestemte pappa seg for å binde meg fast i en rar innretning med åtte hjul og bamseører. Dette var tydeligvis den nye vogna mi, den så veldig fin ut, men luktet no helt forferdelig! Skulle nesten tro at de hadde dyppet den i det samme som farfaren til Maia Nikoline har luktet på hele livet...
Etter en times tid med skriking skjønte mamma og pappa at jeg ville at de skulle få lufta ut nye ting før de setter meg i nærheten av det. Da fikk jeg heller legge meg i senga og sove, så fikk de litt tid til å plotte på den derre datagreia også...
Ord for dagen:
Pappa er kokk, men maten til mamma er best.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar