Da har jeg vært på museum for første gang i mitt liv. Det er egentlig ganske mye som skjer for første gang. Det er nok fordi jeg ikke er så gammel, og forhåpentligvis har mye mer i vente fremover enn hva jeg hittil har opplevd. Jeg drakk vann for første gang også. Det var litt rart. En av leikene mamma ga meg viste seg plutselig å være med en tut som det kom vann ut av når jeg sugde på den. Da ble jeg ordentlig overraska. hadde jo ikke venta at det skulle skje. Den var jo ikke bløt og god og sutte på sånn som putten til mamma eller flaska til pappa. Grøt har jeg også smakt for første gang. Det er ganske godt, men også litt rart. Sånn er det vel med det meste. Det tar litt tid før man skjønner at man liker det. Pappa må trene mer på å lage mat til meg, grøten smaker ikke likt hver gang sånn som mammas melk. Noen ganger er den faktisk ikke god i det hele tatt. Da skriker jeg helt til jeg får melk isteden.
Det var jo museumsbesøket som skulle berettes om. Det var et stort og flott hus med mange rare ting inni. Noen var gamle, andre så veldig nye ut. Det var store dyr som sto helt stille uten å røre på seg, fisker også. Uten vann rundt. Sikkert derfor de ikke svømte noen vei. Museumet var egentlig ganske skummelt, men heldigvis var vi der på dagen og det var mange vakter som passet på at dyra ikke spiste hverandre sånn som de gjør utendørs. Litt mer skummelt om vi hadde vært der midt på natta tror jeg.
Jeg lærte om hvordan man levde i gamle dager i forskjellige deler av verden. Hvilke dyr som hørte til i Afrika, og hvem som hørte til andre steder i verden. Noen av dyra som var der finnes ikke i naturen lenger, sånn som dinosaurusen og mammuten. Det var ikke lenger plass til dem.
Det var mennesker som ikke rørte på seg der også. Noen av menneskene liknet mer på apekatter enn andre. Det var også en klasse med elever fra Harlem på skoletur, de var ikke så ulike apekatter de heller, løp og skreik og bråkt overalt helt til vaktene viste dem hvor kafeterian var.
Mamma forklarte meg at for kjempemange år siden, lenge før man fikk kjøpt mat og klær i butikken, så var ikke menneskene mennesker. De var apekatter. Hadde litt problemer med å forstå hva hun mente. Da jeg så en mann med hår på, mer enn pappa har på hele kroppen, sammenlignet med en apekatt med korte armer som sto på to bein, skjønte jeg litt mer. Gikk plutselig opp for meg at det er mye som skal læres og forstås her i livet. Kan jo ikke skjønne alt med en gang heller.
Her er bilde av huset vårt.
Vi bor i første etasje,
og har stor og fin bakgård.
Der skal jeg leike når våren kommer.
Ord for dagen:
Man lærer så lenge man lever.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar