Godt nytt år!

Hvis man graver et hull i jorda, kommer man visstnok til Kina.

Eller man kan ta fly eller tog for å komme dit, det er sikkert raskere. Vi spaserte en tur ned i Chinatown i dag. Det ligger rett nedi gata, og er akkurat som å reise til Kina. Det er fullt av kinesere. De vasker klær, og selger klær, og de selger plastikkting de har lagd millioner av. Når man lager så mye av en ting, blir det også veldig billig. Å lage 2 millioner svømmende plastikkfrosker er ikke billig, men hvis du deler det på antall svømmende plastikkfrosker, blir det ikke så mye penger på hver frosk. Det samme er det med vistnok med klær. Det er billigere å kjøpe 1000 luer fra Kina enn å betale noen penger for å strikke den. Skjønner ikke helt hvordan det lar seg gjøre, men tror det har noe med at kineserne er så innmari mange, og ikke liker å kjede seg. Så når de først har lært seg å lage en ting, så klarer de ikke stoppe.

Kina ligger foran oss i tid. Jeg er født i 2008, og nå er vi i 2009. Kineserne er nå i 4706. De feiret nyttår i dag.

Selvom det var de som fant opp kruttet, så betyr ikke det at de har rett i når det nye året starter. De har ikke bare tall på årene, de har navn og farge også. Nå er det oksens år, fargen er brun. Jeg er født i rottas år, det var også brunt. Pappa er også født i et brunt år men da var dyret bæ. Sikkert derfor han likte mamma, for bestefar har mange bæer. Mamma er født i året til den svarte hunden.

Kineserne feirer nyttår på en annen måte også. Raketter som skyter ut snø som ikke er kald i alle slags farger, og drager som danser i gatene til trommemusikk. Det var masse mennesker i gatene. De aller fleste av dem var lavere enn mamma, så vi hadde god utsikt til det som skjedde.

Det var en ganske så rar opplevelse. Da vi gikk hjemmefra var alt stille og fredelig som vanlig, med kø på fortauet og politi med hvite hansker som styrte ulebiler forbi drosjebiler og andre biler i gatene. Men bare noen skritt unna var det fest i gatene, musikk og ingen som forsto annet enn kinesisk. Og plutselig var vi ute igjen på andre siden av feiringen, og alt var som normalt igjen.

De eneste sporene etter hva vi nettopp hadde sett var at hjulene på vogna mi hadde glitter, gull og rød snø som ikke smelta, fortsatt hengende fast noen kvartaler til.