I dag er det fredag den trettende. For mange hundre år siden var det visstnok mange som døde på denne dagen, og siden det har mange vært redd for at det skal skje en ulykke når en fredag havner på den trettende dagen i måneden.
Stort sett har jeg klart meg fint så langt i livet. Pappa passer på at jeg ikke triller under stiger, selvom slekta mi er full av glassmestere har jeg ennå ikke vært vitne til noen knuste speil. Storebror Sylvester er jo en ganske så svart katt, men han går ikke over veien foran meg. Alle de tingene som er kjent for å bringe ulykke har jeg altså blitt skånet for hittil i mitt ikke altfor lange liv. Men akkurat dagen i dag er jo litt vanskelig å unngå. Akkurat som alle andre dager må den bare oppleves.Sannsynligheten er nok større for at jeg lærer noe nytt som jeg kan få nytte av hver eneste dag resten av livet, enn at jeg noe fælt skal skje. Dessuten så er jeg ikke hjemme i Norge, og nesten alle ulykker skjer jo hjemme. Så jeg er nok ganske godt sikret.
Syns at du som leser dette skal gjøre som du pleier idag også jeg.
Ord for dagen:
Å bekymre seg uten grunn er som å spise grøten før frøet er sådd...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar