Den snille sinnamannen med de billige klærne

Det er mange forskjellige måter å drive sin forretning på. Man kan velge den tradisjonelle metoden hvor man er serviceinnstilt, hjelpsom, snill og blid mot sine kunder. Eller man kan velge blant uttallige andre mer eller mindre vellykkede måter å få kunden til å legge igjen noen kroner i butikken. Det er ihvertfall det som er målet til de aller fleste har jeg skjønt. Om du er den eneste som tilbyr den ene tingen som folk vil ha, er det selvfølgelig ingen grunn til å være hverken blid eller billig. Kunder får du jo uansett, bare se på vinmonopolet.
Noen butikker selger også ting så billig at alle kommer dit for å handle. De har sine egne regler. I en sånn klesbutikk var vi. Den lå i Chinatown sammen med alle de andre butikkene som er fulle av alt du ikke trenger til en billig penge, og om du er interresert i noe uten å kjøpe det med en gang, får du halv pris. (Jeg har skjønt at pappa er ganske så flink til å prute).

Butikken vi var i solgte T-skjorter. Ingenting annet. Men de hadde veldig mange. Hundrevis av forskjellige T-skjorter i ulike farger med de merkeligste bokstaver og tegninger på i alle slags størrelser.



Da vi kom inn i butikken ble vi møtt av et ordentlig spetakkel. Han som drev den holdt på å skjelle ut en av kundene sine, en gammel dame med briller. Det var flere andre i butikken han var sinna på også, men de hadde vett nok til å liste seg rolig ut mens han kastet ut den gamle dama. Butikken hadde mange regler, og om du valgte å ikke følge disse, blei du kasta ut.

Jeg syns reglene var veldig enkle og helt naturlig. Man kan vel koke det hele ned til en enkelt regel: "You touch, you buy!" Men det er nok ikke like naturlig for alle andre at man ikke får lov å røre noen av klærne i en klesbutikk.

Jeg, mamma og pappa smilte og lo. Da gjorde sinnamannen det også. Butikkeieren forklarte da det hele til oss mens han prøvde å roe seg ned etter raserianfallet. Han så ut som en mann som ikke hadde godt av for mange av dem om dagen.

Men de prisene han hadde på klær, så var det ikke rom for å hverken prøve eller klisse på klærne i butikken. Prisen var den samme uansett. To dollar for en T-skjorte, eller sju for ti dollar. Det er nesten like billig som bleier det. Og de kaster jeg etter bruk.