mandag 23. mars 2009

Gresskar på menyen

Av alle de tingene man kan slakte, tilberede og lage av spiselige ting, også kalt mat, var gresskar altså det første jeg ble introdusert for etter melk, frukt og grøt.

"Jeg ble ganske så forskrekka da jeg skjønte at det var dette som skulle bli mitt neste måltid. Veit ikke med deg, men jeg syns det likna mer på ei stor nese enn noe som skulle kunne spises."

Pappa lager all mulig slags rare ting som han og mamma spiser, og som jeg ikke får lov å smake på. Kan være fordi jeg ikke har fått noen tenner å tygge med enda at jeg må stå over hamburgerne. Men det kommer nok en dag for sånn mat også.

At mat har smak, har jeg jo allerede forstått. Eple og pære er til eksempel ganske så forskjellig fra banan. Jeg har jo spist flere typer grøt også, noen som bare fylte magen uten at jeg ble ordentlig mett, noen som smakte forferdelig, og andre som bare hadde klumper. Den jeg får servert nå for tida smaker helt vidunderlig, og gjør at jeg sover godt igjennom hele natta uten å bli sulten igjen.

"Når jeg er på restaurant og spiser sjarmerer jeg alle."

Pappa sier at jeg må lære meg smaken på nye ting. Det tar visstnok tid å lære seg å like ny mat. Syns nå egentlig ikke det var så vanskelig jeg da. Første gangen smakte det rart fordi jeg aldri hadde vært borti noe tilsvarende, neste gang så var det jo ikke første gangen lenger, så da var det ikke skummelt mer. Kan med andre ord si at jeg liker alt jeg har smakt så langt. Ihvertfall når pappa lager det. Jeg ser jo åssen maten ser ut når den blir kjøpt, og den likner ikke på seg selv lenger da den blir servert meg. Noe må pappa ha gjort med den. Noen ganger bare skreller og moser han, andre ganger blandes flere ting sammen for å gjøre måltidet ekstra spennende. I går for eksempel fikk jeg servert tre-retters lunsj. Og med servert så mener jeg at det eneste jeg trengte å gjøre sjøl var å svelge. Først fikk jeg gresskar med jomfruolje og kanel, deretter litt havregrøt med smak av banan og aprikos tror jeg det var, og til dessert: en perfekt temperert flaske med melk.

Trur jammen meg at livet ikke kunne vært stort bedre for en liten gutt jeg, det er ihvertfall det alle de rare menneskene på gata sier til pappa hver dag når vi er ute på tur og de ser det store gliset mitt der jeg vinker til dem fra den lune varme plassen min i vogna.

2 kommentarer:

  1. Oi, oi, oi så heldige dere er!!! Rart å tenke på at dere er i NY - hver dag faktisk. Heldige heldig-griser! Vi gleder oss til å se dere igjen til sommer'n! Altfor lenge siden nå. Lille Lilly har nesten blitt stor, og gleder seg veldig til å bli oppdatert på siste nytt fra NY av sin kule fillefetter Thor Simon :-)Ha en videre eventyrlig vår sålenge! Klemmer fra oss i 54

    SvarSlett
  2. Hei, hei 54!
    Det er jammen meg lenge siden vi reiste gitt, men heldigvis ikke like lenge til vi er hjemme igjen. Jeg syns jo dere er ganske så heldige også jeg da, som faktisk har hatt muligheten til å lage snømann. Gleder meg masse til å se dere igjen, selvom jeg syns det er litt urettferdig at Lilly blir enda mer større enn meg hele tida. Jeg vil jo aller helst bli stor kjempefort.

    SvarSlett