Storebroren min

Storebroren min, Sylvester, fikk ikke lov til å være med over dammen sammen med oss andre. Han flytta til Farmor isteden. Der kan han leke i snøen. Farmor er veldig glad i snø, og går på ski så ofte hun kan. Jeg er allerede blitt lovet mange skiturer, men det blir nok ikke før neste vinter. Er jo som kjent ikke så bra skiføre her på Manhattan. Sylvester har ikke ski, men han har en egen sti rundt huset i den høye snøen. Ser jo for meg at det ikke akkurat er så lett å komme seg rundt for en liten pusekatt i metervis med luftig nysnø.

Farmor skriver brev til meg flere ganger i uka og holder meg oppdatert på hva som skjer hjemme i Kongsberg. Alltid koselig å få med seg nyheter og sladder fra gamlelandet. For litt siden fortalte Farmor at hun trodde hun var allergisk mot pusekatter siden hun hadde vært ganske så forkjøla helt siden Sylvester flytta inn i huset hennes. Etter å ha vært hos doktoren og tatt alle mulige slags prøver viste det seg at hun ikke er allergisk mot Sylvester, og de fant ut hvorfor hun ikke var helt i form. Det var visstnok en bitteliten del langt langt inni øret hennes som hadde løsna. Noe som heter en krystal. Doktoren sa at det kan repareres uten medisin. Hun måtte bare gå til en sånn lege som vrir og vender på huet og skrur og dytter delene på plass igjen. Ikke så rart at noen av menneskekroppens deler løsner egentlig, den går jo igjennom en del i løpet av et langt liv. Løse skruer må som kjent strammes med tiden.

Godt å vite at Farmor har det fint. Ville jo vært dumt om hun var allergisk, og Sylvester måtte finne seg et nytt hjem. Bedre sted å bo enn hos Farmor kan ikke jeg se for meg ihvertfall.