Av en eller annen grunn så virker det som fredager ofte faller på den trettende dagen i måneden. Sist gang, som ikke var så lenge siden, var jeg redd for at det skulle skje noe som kunne få konsekvenser i sju år fremover. Ingenting skummelt skjedde. Det gjorde det ikke i dag heller.
Jeg er blitt ganske så sterk nå. Trener hele kroppen, spesielt armene og nakken, sammen med mamma på gulvet til vi begge er slitne.
Men denne sovinga syns jeg ikke er så morsom for tida. Er redd for å gå glipp av noe, så jeg har nå slutta å falle til ro hver gang jeg blir lagt i senga for å sove. Jeg skriker så lenge jeg orker i protest, men det hjelper ikke stort. Mamma og pappa tar bare igjen med meg. De synger sanger for at jeg skal sove, og det er så surt og ustemt at jeg har skjønt at det best å bare late som jeg sover. Da slipper jeg ihvertfall at de plager meg med de falske sangstemmene sine hele natta igjennom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar