Lillebror er ikke så liten lenger

Nå har Odin Emil blitt stor gutt. Ikke sånn stor sånn som meg, men så stor at han ikke er baby lenger. Det er fortsatt jeg som er stor gutt og lillebror som er liten gutt. Det sier jo seg selv siden det er jeg som er storebror. Vi er begge brødre, men det er jeg som er stor og han som er liten, og sånn vil det alltid være.
Men nå er han altså ikke baby lenger. Han bruker fortsatt sutt, og skriker fortsatt mer enn meg. Ikke er han så flink til å snakke heller, og han bruker fortsatt bleie. Men han har begynt å tisse på do! Akkurat sånn som store gutter gjør! Han har `æsja på doen også. Da sto pappa og mamma og jeg å så på og klappa. Odin Emil klappa han også.

Det er når du har gjort noe veldig bra at alle klapper for deg. Vi klapper veldig mye for Odin Emil for tida, for han gjør så innmari mange ting for første gang for tida. Jeg er jo stor, så jeg har jo gjort mange ting mange ganger, og da klapper man ikke lenger. Men jeg blir flinkere og flinkere for hver gang. Odin Emil sa "Tante" for første gang i går, og da måtte vi klappe. Og når han klarer å bygge høyt tårn med bygeklossene klapper vi også. Jeg syns det beste med tårnbygginga er at det nå er han som bygger og jeg som får rase tårnet. Før rakk jeg jo ikke å komme halvveis til taket en gang før Odin Emil raste hele greia...
Egentlig syns jeg det er greit at lillebror blir større, for da kan vi jo leike litt mer sammen. Men barne-TV har jeg fortsatt for meg selv. Lillebroren min liker ikke å sitte stille han. Det er bare når han får mat han klarer det. Eller når han spiser druer, kjeks, rosiner, banan, eple, brødskive, yoghurt, middag, frokost, grøt eller pizza eller slikkepinne eller andre ting han kan putte i munnen sin.

Raumyrbanden feirer Halloween

På Halloween kledde vi oss ut og spiste masse godteri og kaker. Som vanlig var det mamma som hadde handlet og kikket på bilder og bestemt hva slags godsaker pappa skulle lage til oss. Det ble både gresskar, spøkelser, frankensteiner og skumle avhoggde fingre. Jeg likte spøkelsene og fingrene best. Og så kom det mange hekser og varulver og andre ting og ringte på døra vår og ville smake på godteriet. Det var ikke ordentlige hekser og varulver som kom. Det var andre små og store barn som hadde kledd seg ut.

Jeg fikk ikke lov av mamma å være spøkelse i barnehagen, så der var jeg kanin istedenfor. Lillebror kledde seg ut som ku.

Sjørøverbursdag!

I dag har jeg feira bursdagen min. Jeg er nå 3 år. Jeg fikk masse pakker av alle som kom på besøk, og mamma og pappa hadde bakt sjørøverskute-kake til meg. Den var kjempegod, og se så flott den var! Det var tilogmed blåt geléhav med fisker i! Men nå er den spist opp... I mårra skal jeg feire bursdagen min i barnehagen med rosa sjokoladekake. Det blir sikkert like moro, eller kanskje enda mere masse moro?

En omvei til magen

Jeg trodde jeg hadde finni en snarvei til magen for fluortabletten. Men det hadde jeg ikke. Mens mamma pussa tennene til Odin Emil putta jeg en fluor i nesa. Den satte seg fast og det var kjempe-au. Mamma prøde å få den ut, men fingeren hennes var for stor til å komme inn i nesa. Jeg prøvde jeg også, men bare dytta den lenger innover og bakover. Da kom pappa hjem og hentet meg så vi kunne reise til doktoren og spørre han om hjelp. Det var mørkt ute så seint på kvelden, og det regna masse, masse. Det var den samme doktoren som sa at alt gikk bra med Odin Emil etter at han stupte med trappa med hue først for litt siden. Han lyste inn i nesa med masse lys og så på meg med rare briller. En annen doktor kom også med lommelykt for å hjelpe. De putta rare ting inn i nesa mi, men klarte ikke å finne noe. Pappa sa at han også putta fluor i nesa da han var liten gutt, og han reiste ikke til doktoren for å ta den ut. Pappa sa at den finner veien til magen gjennom nesa også, det tar bare litt lenger tid. Og det gjør ganske vondt. Doktoren sa seg enig i det.
Dagen etter spurte mamma meg alvorlig hvor jeg var i går kveld. Hun begynner nok og bli litt glemsk av seg, det er jo Oldemor også, så jeg svarte klart og tydelig at jeg var hos Doktoren. Nå ville hun ikke gi seg der, og fortsatte med hvorfor var jeg hos Doktoren? Da tenkte jeg at nå har det ramla for henne. Hun var jo der da den satte seg fast, og burde jo ha fiksa problemet tidlig slik mammaer skal, så jeg svarte tydelig (men selvklart fintfølende): NOEN klarte ikke å få fluoren ut av nesa mi!
Nå veit jeg det at fluoren skal i munnen. Ikke i nesa. Det skal jeg lære til lillebroren min også.

Store Knerten

Pappa har snakka med store Knerten!
Da pappa var på jobb i Oslo møtte han store Knerten! Jeg skulle ønske jeg også fikk snakke med store Knerten!
Se, store Knerten vinker til meg!

Barnehagetid

Da var sommerferien plutselig over gitt...
Odin Emil begynte i barnehagen denne uka han også.
Pappa sykler oss frem og tilbake hver dag i sykkelvogna.

Hjemme er det jeg som kjører traktor og ikke bestefar.
Odin Emil kan sitte bakpå.

Pappa har lovt meg at vi skal få tid til å skrible flere innlegg og vise flere bilder her fremover. Han pleier å holde det han lover, men noen ganger må jeg bare vente lenge lenge...
TS