Lillebror er ikke så liten lenger

Nå har Odin Emil blitt stor gutt. Ikke sånn stor sånn som meg, men så stor at han ikke er baby lenger. Det er fortsatt jeg som er stor gutt og lillebror som er liten gutt. Det sier jo seg selv siden det er jeg som er storebror. Vi er begge brødre, men det er jeg som er stor og han som er liten, og sånn vil det alltid være.
Men nå er han altså ikke baby lenger. Han bruker fortsatt sutt, og skriker fortsatt mer enn meg. Ikke er han så flink til å snakke heller, og han bruker fortsatt bleie. Men han har begynt å tisse på do! Akkurat sånn som store gutter gjør! Han har `æsja på doen også. Da sto pappa og mamma og jeg å så på og klappa. Odin Emil klappa han også.

Det er når du har gjort noe veldig bra at alle klapper for deg. Vi klapper veldig mye for Odin Emil for tida, for han gjør så innmari mange ting for første gang for tida. Jeg er jo stor, så jeg har jo gjort mange ting mange ganger, og da klapper man ikke lenger. Men jeg blir flinkere og flinkere for hver gang. Odin Emil sa "Tante" for første gang i går, og da måtte vi klappe. Og når han klarer å bygge høyt tårn med bygeklossene klapper vi også. Jeg syns det beste med tårnbygginga er at det nå er han som bygger og jeg som får rase tårnet. Før rakk jeg jo ikke å komme halvveis til taket en gang før Odin Emil raste hele greia...
Egentlig syns jeg det er greit at lillebror blir større, for da kan vi jo leike litt mer sammen. Men barne-TV har jeg fortsatt for meg selv. Lillebroren min liker ikke å sitte stille han. Det er bare når han får mat han klarer det. Eller når han spiser druer, kjeks, rosiner, banan, eple, brødskive, yoghurt, middag, frokost, grøt eller pizza eller slikkepinne eller andre ting han kan putte i munnen sin.