God Påske!

Påskeharen kom på besøk her om dagen. Fikk endelig bekreftet at det ikke var høna som kom først. Haren hadde gjemt egg rundt i rommet vårt, pappa lagde omelett.

Påsken i amerika er ikke sånn som i Norge, sier Pappa. Visstnok er KvikkLunsj og Solo på skitur det som må til for å få påskestemning, og ikke en værpende kanin. Påsken her er heller ikke så lang, bare èn dag. Men det er ikke lengden det kommer an på har jeg lært, det er hva du fyller den med. Satser på at morgendagen blir ganske så innholdsrik.

Det er nå en uke siden sist jeg skrev noe. Unnskyld til alle dere som spent følger med hver dag, men jeg har rett og slett ikke fått lov til å slippe til på datamaskinen. Mamma har masse sånne skoleting som må gjøres, og så har det skjedd så mye spennende som har gjort at min hellige søvn dessverre er blitt prioritert. Vi har også hatt masse besøk, og feiring av min halvtårsbursdag.

Her er et bilde fra selskapet.

De voksne drakk sjampanje og spiste kake som jeg ikke fikk smake. Men pakke fikk jeg.

Om ikke det ble noe kake på meg, så har jeg da nå begynt å spise mat som ikke kommer fra flaske eller skje også. Så langt er det brød og påmmfri som er mest gøy. Broccoli er så absolutt ingen favoritt. Det blir nok en lang og hard kamp, Pappa og grønnsakene på det ene laget, med lille meg aleine på det andre. Det ser ikke ut som det kommer til å hende med uavgjort heller.

Jeg er jo ved tidligere anledninger blitt kalt en "lean, mean, sprelle-maskin". Dette med sprelling er ihvertfall noe jeg har fått teken på. Ikke mer en to-tre kjappe bevegelser så ligger jeg nå oppå dyna isteden for under. Er jo egentlig ikke så rart at jeg har fått slik en bra teknikk, Mamma og Pappa bytter jo på å legge meg under dyna igjen straks jeg har kasta meg over den. Rekorden så langt er 18 ganger på 10 minutter, men jeg regner med at den rekorden straks er historie.

Kan jo også nevne at jeg er blitt ganske så flink til å sitte. Sliter fortsatt litegranne med balansen, men regner med at det går seg til de nærmeste dagene. Målet er jo som kjent å få til dette her med spankulering helt aleine.

Visstnok har jeg norske slektninger som bor andre steder i Amerika også. En hyggelig dame fra vestkysten som het Wendie kom og hilste på og spanderte middag på oss. Hun er søstra til onkelen til tremenningen til fetteren til broren til bestemor som flytta til Amerika for veldig lenge siden eller noe sånt. Men snill, det var hun.

Min egen tremenning, Terje, har også vært på besøk noen dager. Han holder til ved et universitet i Maryland hvor han driver og forsker på hvorfor og hvordan jeg skal lære meg å prate. Veldig snilt å hjelpe til med å forklare dette med språk, jeg syns jo ikke det er så lett å sette ord på ting sånn helt enda. Vi rusla rundt i regnværet noen dager. Heldigvis har jeg vanntett vogn. Hadde sett fram til å få smake noen kjeks med sjokoladebiter, men det hadde han ikke med seg.