Gjett hva som er i papirposen!

Her i amerika skal de absolutt pakke inn alt. Det går ikke an å kjøpe noen ting uten at betjeningen skal putte det i en pose. Når Pappa kjøper en flaske vann som han skal drikke med en gang, klarer han ikke å komme ut av butikken uten at de har puttet den i en papirpose sammen med et sugerør og en neve servietter. Ikke rart de må ha søppelbøtter på hvert eneste gatehjørne, så mye som må kastes for hver gang det spises eller drikkes noe. Maten jeg spiser kommer ikke i papp eller med sugerør. Jeg bruker den samme flaska om og om igjen jeg. Ville jo vært mye mindre søppel om fler gjorde sånn som meg...

I det siste har Pappa begynt å gjøre sånn som de som ikke klarer å sitte stille og pent på benken i parken gjør. Han lar flaska være inni posen mens han drikker. De andre som drikker rett av posen havner som oftest under benken i løpet av ettermiddagen, men Pappa finner alltid veien hjem igjen. Ikke skjønner jeg vitsen med disse posene, men ifølge Pappa holder det visstnok de store flaskene med øl kalde lenger i dette varme været...

Kast klærne!

Da kom sommeren. Mamma springer rundt nesten naken, og Pappa springer etter. Heldigvis lar de meg også ligge litt naken av og til. Det er så varmt her i byen at Pappa måtte ut for å handle nye tynnere klær til meg. Helt alene! Da er det varmt da....

Hørte de voksne snakka om "over tredve grader i skyggen og vindstille". Det høres veldig imponerende ut. Det er iallefall nok til at mamma tar meg med ut uten bukser på og det er det kuleste jeg vet (til nå). Da kan jeg nemlig sprelle og leike med tærne mine mens vi triller! To ting på èn gang! Ikke alle, hverken små eller store gutter, klarer det!

Isteden for å spise innendørs, sitter nå alle menneskene gatelangs og tilfører kroppen næring av både fast og flytende sort. Det har nok noe med varmen å gjøre, selvom det som oftest er kaldere inne enn ute. Jeg syns det er mer moro å sitte på fortauet og spise, for der er det så mange flere rare folk og dyr å kikke på. Tror Mamma og Pappa syns det også. Det virker ihvertfall som de har det mere moro når de sitter i sola og drikker lysegul saft med bobler i fra høye tynne glass enn når de sitter innendørs og drikker kaffe av pappkrus.

Synes egentlig denne temperatur-greia kunne innordna seg slik at det ble litt kjøligere når jeg skal sove da. Har jo lurt litt på hvorfor det ikke bare er sommer om dagen og vinter på natta. Pappa sier at det kommer jeg til å slutte å ønske meg når jeg har opplevd en ordentlig vinter i Norge, men da skal jeg si deg at det skal mer til enn et juletre før jeg gjør det!

En herre med bart

Pappa har fått bart. Egentlig har han hatt bart hele tiden, den har bare gjemt seg inni skjegget frem til nå. Nå er skjegget borte og barten har fått en misjon: Skremme folk!

Først trodde jeg barten bare var til pynt. Pappa trodde nok også det, for han stod lenge foran speilet og kikket på den fra alle slags vinkler. Smilte litt til seg selv, og prøvde forskjellige uttrykk. Men når vi var ute på tur i Kinaland i dag så viste deg seg at mann med bart kan være det samme som mann med makt (makt er sånn som kvinnfolka blir mo i knærne av, sier Onkel Emil). Om Kinafolket ble mo eller ikke er rein spekulasjon, men de prøvde iallefall å gjemme seg. Før pleide de alltid komme å hviske: Rolex, you want watches..?... Gold, diamonds...? Watches?

Ikke bare kinesere, men alle slags folk har plutselig slutta å spørre om vi vil kjøpe juggel og ulovligheter på gata.
Kanskje de syns pappa ligner på en poltimann?

Video: Photo shoot

Plutselig kom Farmor på besøk sammen med Tante Tone og Onkel Steinar. Det er jo veldig hyggelig å ikke bare se dem inni datamaskinen, men de er stort sett mest opptatt av å ta bilder av meg...
Heldigvis er blitt ganske så flink til dette her med å posere.

God Påske!

Påskeharen kom på besøk her om dagen. Fikk endelig bekreftet at det ikke var høna som kom først. Haren hadde gjemt egg rundt i rommet vårt, pappa lagde omelett.

Påsken i amerika er ikke sånn som i Norge, sier Pappa. Visstnok er KvikkLunsj og Solo på skitur det som må til for å få påskestemning, og ikke en værpende kanin. Påsken her er heller ikke så lang, bare èn dag. Men det er ikke lengden det kommer an på har jeg lært, det er hva du fyller den med. Satser på at morgendagen blir ganske så innholdsrik.

Det er nå en uke siden sist jeg skrev noe. Unnskyld til alle dere som spent følger med hver dag, men jeg har rett og slett ikke fått lov til å slippe til på datamaskinen. Mamma har masse sånne skoleting som må gjøres, og så har det skjedd så mye spennende som har gjort at min hellige søvn dessverre er blitt prioritert. Vi har også hatt masse besøk, og feiring av min halvtårsbursdag.

Her er et bilde fra selskapet.

De voksne drakk sjampanje og spiste kake som jeg ikke fikk smake. Men pakke fikk jeg.

Om ikke det ble noe kake på meg, så har jeg da nå begynt å spise mat som ikke kommer fra flaske eller skje også. Så langt er det brød og påmmfri som er mest gøy. Broccoli er så absolutt ingen favoritt. Det blir nok en lang og hard kamp, Pappa og grønnsakene på det ene laget, med lille meg aleine på det andre. Det ser ikke ut som det kommer til å hende med uavgjort heller.

Jeg er jo ved tidligere anledninger blitt kalt en "lean, mean, sprelle-maskin". Dette med sprelling er ihvertfall noe jeg har fått teken på. Ikke mer en to-tre kjappe bevegelser så ligger jeg nå oppå dyna isteden for under. Er jo egentlig ikke så rart at jeg har fått slik en bra teknikk, Mamma og Pappa bytter jo på å legge meg under dyna igjen straks jeg har kasta meg over den. Rekorden så langt er 18 ganger på 10 minutter, men jeg regner med at den rekorden straks er historie.

Kan jo også nevne at jeg er blitt ganske så flink til å sitte. Sliter fortsatt litegranne med balansen, men regner med at det går seg til de nærmeste dagene. Målet er jo som kjent å få til dette her med spankulering helt aleine.

Visstnok har jeg norske slektninger som bor andre steder i Amerika også. En hyggelig dame fra vestkysten som het Wendie kom og hilste på og spanderte middag på oss. Hun er søstra til onkelen til tremenningen til fetteren til broren til bestemor som flytta til Amerika for veldig lenge siden eller noe sånt. Men snill, det var hun.

Min egen tremenning, Terje, har også vært på besøk noen dager. Han holder til ved et universitet i Maryland hvor han driver og forsker på hvorfor og hvordan jeg skal lære meg å prate. Veldig snilt å hjelpe til med å forklare dette med språk, jeg syns jo ikke det er så lett å sette ord på ting sånn helt enda. Vi rusla rundt i regnværet noen dager. Heldigvis har jeg vanntett vogn. Hadde sett fram til å få smake noen kjeks med sjokoladebiter, men det hadde han ikke med seg.

Førerhunder

Av alle de hundene som finnes her i byen, er det nå fler og fler som begynner å gå nakne. Da vi først flyttet hit hadde jo stort sett alle hundene jakke på fordi det var så kaldt. Noen av hundene som har gått nakne hele tiden leder vei for de som er blinde sånn at de skal finne fram. Av en eller annen grunn er det ihvertfall veldig mange blinde mennesker som tusler gatelangs i New York. Det går nesten ikke en dag uten at vi møter blinde som enten veiver med skistaven foran seg og kjefter på bilene, eller spaserer pent og pyntelig ved siden av hunden sin. Jeg tror førerhunder er de eneste som venter på grønn mann her i byen. Alle andre spaserer over veien straks det klar bane.

På butikken hvor vi handler møtte vi idag på en blind mann med hund, og den bikkja var jammen meg smart. Ikke bare visste den i hvilken hylle de forskjellige varene var, men den visste også forskjellen på helmelk og skummamelk. Jeg og pappa ble stående å se på da den blinde mannen spurte hunden hvor melka var, og selvom hunden gikk veldig sakte forbi kjøttdisken, så visste den nøyaktig hvor den skulle. Og når den blinde mannen løftet de forskjellige melkekartongene, bjeffet hunden for å fortelle om det var rett eller gal melk.

Pappa er førerhunden min. Ikke bare sørger han for at jeg kommer meg trygt frem, han lar meg slippe å spasere selv også. Jeg sitter bare tilbakelent og nyter utsikten. Og blir jeg sulten, så stopper vi for litt mat, og skulle jeg bli søvnig så er det jo bare å lukke øynene og sove litt. Når jeg våkner, er vi kommet på nye fremmede steder, eller allerede trygt hjem igjen. Men jeg gleder meg til å kunne gå selv også. Da kan jeg gjøre akkurat som jeg vil uten at mamma eller pappa bestemmer om det er riktig eller galt. Det er jo så mye som skal utforskes, og da kan jeg jo ikke slepe rundt på gamlingene som bare setter begrensninger for meg.

Verdens beste bursdagspresang

I mårra er jeg et halvt år gammel, og det skal feires med bursdagselskap i bakgården vår på lørdag. Har hørt rykter om at det kommer en hare med gaver til meg. Jeg veit jo ikke hva jeg får, så jeg gleder meg masse. Men jeg veit allerede hva jeg får til bursdagen min når jeg fyller ett år! Det er ganske så lenge til, men jeg har alt nå begynt å glede meg. Mamma sa at det var en hemmelighet, og jeg lovte å ikke fortelle det til noen. Det er ikke sikkert presangen kommer akkurat på den dagen jeg har bursdag da. Kanskje litt før, eller kanskje litt etterpå. Uansett så gleder jeg meg veldig.

Det kan jo være ganske så ensomt og kjedelig å ikke ha noen søsken å leke med, derfor er jeg kjempeglad for overraskelsen som kommer til høsten. Syntes det å holde på hemmeligheter er ganske så vanskelig, men jeg klarer det nok. Overraskelsen som kommer kunne jo vært en hund, eller en ny katt sånn som Sylvester, storebroren min. Men det er det ikke. Nå er det jeg som kommer til å bli en sånn som Sylvester, bare uten å mjaue...

Dette med babyer er visstnok ganske så smittsomt har jeg hørt. Ikke lenge etter at min kusine Maia Nikoline ble født, ble jeg lagd. Her er et bilde av meg sammen med min kusine Camilla mens jeg ennå var mørkhåret. Du kan se lykken over å holde en baby i øynene hennes...

Camilla har nå fått sin egen baby. Hun heter Amilia. Er hun ikke søt?? Gleder meg masse til å møte henne og dra henne litt i flettene. Kanskje like greit at Camilla fikk sin egen baby, så godt som hun likte meg, var jeg jo litt redd for at hun skulle stjele meg.