Bank, Bank.

Bestefar har brukt sommeren til å bygge garasje. Det var vel egentlig meninga at pappa skulle hjelpe til, men han er bare på jobb. Dermed var det jeg som måtte hjelpe isteden. Pappa utstyrte meg med snekkerbelte og egen hammer, og mamma ønsket meg lykke til. Bestemor løp på butikken og kjøpte plasterlapper med fine dyr på.
Nå er garasjen ferdig, og om ikke mange dagene skal vi kjøre inn den nye bilen i den.

Bestefar holder spikeren med den ene handa og banker med hammeren med den andre handa. Det der er jammen meg ikke så lett med mindre du syns det er greit å banke tommeltotten eller fingre flate. Jeg holder hammeren med begge henda, og da er det ikke så lett å få spikeren der den skal være. Men jeg spør om bestefar kan feste spikeren bare bittelittegrann for meg, og da går alt så mye lettere. Når pappa skrur, er det jeg som hjelper han. Pappa borer hull, jeg putter skruen i hullet, og til slutt skrur han til med brum brum skrumaskinen. Det er hva jeg kaller lagarbeid det.

Øya er nå ganske så tettbefolket...

Da jeg bodde i Amerika lekte jeg ensom på ei øy på gulvet i stua.

Se her om du har glemt det.

Nå er det lillebror som har arvet øya mi, og joda det er plass til fler der!

Hvilken seng skal jeg sove i?

Før Odin Emil ble lillebroren min fikk jeg alltid lov til å ligge i den store senga sammen med mamma og pappa hvis jeg ikke fikk sove, eller hvis pappa mente at det ikke var mårran enda selvom jeg var våken og hadde lyst til å leke. Nå får jeg ikke lov til det lenger, for da våkner lillebror. Han sover i ei seng som henger i snor fra taket over senga til mamma og pappa. Trodde først det var ei stor taklampe, men skjønte fort at det var der lillebror sov da det kom skrikelyder og ikke noe lys fra den lampelignende senga. Odin Emil har ei seng på rommet mitt også, men der er det Maia Nikoline som sover når hun er på besøk.

Jeg syns egentlig ikke at det gjør noe at alle andre er våkne samtidig som meg, samtidig som jeg ikke bryr meg om hva andre gjør mens jeg sover. Med mindre de vekker meg med bråket sitt da, og det hender det jo at Odin Emil gjør.

Den nye regelen i huset er ihvertfall sånn at om jeg ikke vil sove alene, så må jeg rope på pappa.

Noen ganger kommer han bare inn og sier at det fortsatt er natta, mens andre ganger får jeg lov å stå opp og spise frokost. Og noen ganger er han dum nok til å spørre om jeg vil at han skal dele pute med meg, og det sier jeg jo ikke nei til, selvom det stort sett ender med at det er jeg som bruker han som pute...

Og noen ganger kommer Odin Emil for å sove i senga mi. Da er det ikke like trangt som når pappa sover der.

Epleslang

Lillebroren min, Odin Emil, skriker ikke like mye lenger. Han har tremåners bursdag i dag. Trur ikke han bryr seg så veldig mye om sånne bursdagsting, men jeg syns det alltid er moro. Det er jo ikke hver dag vi kan synge bursdagsangen!

Jeg og mamma var på epleslang hos Lilly i går. Eplene smakte ikke like godt som de som jeg får i barnehagen, men mamma sa at om vi lager kake på dem så blir det kjempenam!
Gleder meg til å smake. Kanskje det blir eplekakefest og bursdagsangsynging med Maia, Vetle og Adrian i kveld? Trur jeg skal foreslå det for pappa.

Mamma sier at jeg skriker mer enn babyen. Skal jo ikke si meg helt uenig i den påstanden, men vil også si til mitt forsvar at dersom mamma og pappa gjorde som jeg ville hele tiden så hadde det jo ikke vært noe å skrike for. Bortsett fra de gangene jeg får kjempe-au da. Men det er jo ikke så ofte heldigvis. Når jeg hjelper bestefar å snekre og bommer ordentlig med hammeren og treffer fingeren eller tottelittene istede for spikeren. Da får jeg au da. Men nå er vi snart ferdig med å bygge huset, så da blir det ikke like mye snekring. Godt er det, selvom jeg nå begynner å bli ganske så flink til å treffe spikeren og ikke tommeltotten.

Her er jeg og lillebror rett etter at han ble født. Er han ikke tøff?