Jeg har nå fått meg en egen øy å leike på. En øde øy når jeg ikke er der, befolket når jeg er der. Liker å ligge og leike mellom palmer, delfiner, ananas og speil. Øya er min, bare min, og ingen andre sin. Det er rett og slett ikke plass til fler der, og en gang i fremtiden kommer jeg sikkert til å vokse fra den. Da må jeg finne meg en større øy å leike på.
Huset vi bor i ligger jo også på en øy, men den øya er ikke øde. I tillegg til de mange millionene med mennseker som bor her er det bruer, tunneller og ferjebåter som knytter øya til resten av verden. Eller kanskje det er resten av verden som klamrer seg fast i Manhattan?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar