Farvel Amerika!

I dag skal jeg ut å fly igjen. Skal bli deilig å få litt luft under armene nå. Det har vært så innmari varmt og svett de siste dagene. Jeg slipper jo å ha på meg klær, men alikevel er det varmere enn det var med masse klær på inni soveposen for noen måneder siden. Veldig lyst er det også, tror denne sola på den blå himmelen har noe med alt dette å gjøre. Men nå skal vi hjem til Norge. Husker ikke stort fra livet mitt der hjemme annet enn at det var kaldt når vi reiste derfra, satser på at det er like kjølig nå. Heller det enn denne klamme tette lufta som er nesten umulig å få sove i.

Mamma skal gjøre seg ferdig med sånne skoleting, og pappa må visstnok på jobb igjen. Det er hva de voksne kaller for hverdagen. Lurer på hva som skjer med meg da? Jeg får vel satse på at jeg finner noen andre å leke med som liker å bytte mine illeluktende bleier når vi kommer til Norge.

Her er uansett noen fine bilder fra de siste ukene mine her i Amerika:

Badebalja mi ble sent hjem i forveien slik at den skal stå klar til et etterlengta bad etter en lang flytur, så da var tilbake til den oppvaskkummen igjen...

På fødestedet til pølse i brød, "Nathan`s" på Coney Island.

Mamma venter på Pappa. Noe hun gjør ganske så ofte...

Her i Central Park.

Picnic er ifølge Pappa billig tidtrøyte sammenligna med shopping...

Og mye morsommere syns nå jeg...

Av alle de høye husene på Manhattan ser du her det aller høyeste.

(Legg merke til at Pappa er høyere, men det er med hatt.)

Og skulle New York ha sin egen hukommelse, er det nok slik vi blir husket:

Atter en trilletur gatelangs mellom alle menneskene og de høye husene...

Søttende Mai Tog

Nasjonaldagsfeiring er jo noe man må få med seg. Det er jo første gangen jeg feirer 17.mai, og selvom mamma og pappa snakka om barnetog og greier, må jeg ærlig innrømme at jeg syns det var veldig få barn og veldig mange skjeggete menn med sekkepiper i toget i forhold til hva jeg hadde forestilt meg.

Endelig fikk jeg lov til å ha hatt på sånn som pappa.

Farmor hadde med festklær til meg når hun var på besøk. Er den ikke flott?

Eget flagg hadde jeg også. Og lue som holdt meg varm på ørene. Den har Tante Tone strikka. Vi så på paraden som gikk langs 5th Avenue i Brooklyn. Kan ikke huske å ha sett så mange nordmenn på en gang før, og selvom ikke alle kunne snakke norsk hadde de på seg lusekofte, vikinghjelm og store buttons hvor det sto "Uff da!".

Noen av de som gikk i tog hadde kledd seg ut.

Pappa fikk også noen idèer til hva vi kan gjøre når vi skal se på toget hjemme i Norge seinere. Her i Amerika var alle tilskuere godt forberedt med egne campingstoler som de satt i langs fortauet mens de spiste medbrakt popcorn eller lot seg friste av noen av de som løp rundt med brennende handlevogner og solgt varme kringler.

Mamma hadde også pynta seg, med sløyfe og det hele. Flagget mitt kom med luftpost fra Norge, men de solgte flagg til de som ikke hadde med seg også.

Ikke bare flagg, men oppblåsbare leiker, bråkete blåsetuter, fargerike vindmøller, vikinghjelmer og solbriller med norsk flagg på også.

Her er en som har malt trehjulsykkelen sin i rødt, hvitt og blått for anledningen.

Det var mange som ikke orket å gå i tog, så de kjørte bil isteden.

Dette er "Miss Norwegian Heritage 2009". I bilen foran satt "Miss Norway". Og i bilen bak satt "Miss Sweden Day". Tror hun hoppet på feil tog, for svenskenes dag er jo ikke før om tre uker.

Pappa må gå på restaurant aleine...

Se video av pappa her:
http://www.youtube.com/watch?v=EzVebKdBwDU&feature=channel_page

Jeg tror han spiste eller drakk noe rart no, for han bråka veldig når han kom hjem og snorka mer enn vanlig.

Video: Madison Square Park

Kortbuksesesongen er nå godt igang, men jeg styrer unna nøff-nøff`er og beholder foreløpig lua på for å unngå forkjølelse og solstikk. Om ikke så lenge skal vi ut å fly, det gleder jeg meg til, for når vi lander er vi ifølge Mamma hjemme igjen. Men først skal vi se og oppleve alt det vi ennå ikke har fått tid til og jeg skal nyte sommeren så lenge jeg kan.

Øya er ikke lenger øde

Jeg har nå fått meg en egen øy å leike på. En øde øy når jeg ikke er der, befolket når jeg er der. Liker å ligge og leike mellom palmer, delfiner, ananas og speil. Øya er min, bare min, og ingen andre sin. Det er rett og slett ikke plass til fler der, og en gang i fremtiden kommer jeg sikkert til å vokse fra den. Da må jeg finne meg en større øy å leike på.
Huset vi bor i ligger jo også på en øy, men den øya er ikke øde. I tillegg til de mange millionene med mennseker som bor her er det bruer, tunneller og ferjebåter som knytter øya til resten av verden. Eller kanskje det er resten av verden som klamrer seg fast i Manhattan?