Hver onsdag etter at vi har spist grøt er mamma, pappa, Odin Emil og jeg på svømming. Jeg stuper og dykker, svømmer med badering og pølse, sparker med beina og synger om epler og pærer.
Mamma sier at jeg er kjempeflink.
Odin Emil er også flink til å svømme, men han er ikke så flink til å holde seg fast.
Han bare slipper det han holder seg fast i, om det er pappa eller mamma, baderingen eller pølsa, gakk-gakken eller bassengkanten. Deretter svømmer han sakte men sikkert bortover og nedover. Det er godt at mamma og pappa har lange armer sånn at de kan plukke han opp så han kan puste innimellom.
Sist vi var å svømte hoppa Odin Emil uti vannet før alle andre. Det var ikke lurt. Da var det jo ingen som kunne hjelpe han opp etter at han hadde svømt ned mot bunnen.
Jeg syns han må lære seg å få litt mer respekt for vannet. Jeg holder meg alltid godt fast i mamma eller pappa. Da slipper de å hoppe ut i vannet å redde meg fra å måtte drikke opp alt vannet.
Apropos drikke vann; Odin Emil trodde glasset med isbiter i som pappa drakk av var vann med fisk i. Det var det ikke. Det var whisky.
