Når babyer får navn så må vi i kirken og synge sanger og høre på presten. Det er på søndager, men det er nesten som en lørdagskveld, for jeg får alltid så mye rosiner jeg vil.
Odin Emil fikk vann i håret av presten i Herad Kirke for noen uker siden. Nå heter han ikke baby lenger, og jeg blir pressa av mamma og pappa, tante, bestemor og alle andre til å si Odin Emil isteden for baby til lillebroren min. Kanskje like greit å lære seg navnet hans med en gang for han kommer nok ikke alltid til å være baby. Ryktene sier at jeg også har vært baby en gang. Pappa sier at han også har vært baby, men det tror jeg ikke noe på. Han er jo pappa.
Presten som sang for meg mens jeg spiste rosiner og lekte med Maia Nikoline på første rad i kirken var en gammel snill mann. Han tulla og tøysa masse både før og etter synginga, og nar alt var ferdig fikk jeg også lov til å vaske håret i den fine balja med vann de hadde stående i kirken.
Odin Emil hadde på seg kjole. Litt usikker på hvorfor. Det er jo vanligvis bare jenter og kongelige som bruker kjole. Men det er vel praktisk når man skal bytte bleia da. Særlig om det er bestefar som skal gjøre det for han har så store never at jeg ikke kan se for meg at han klarer å åpne alle de små babyklærknappene så lett.
